Etter en lørdag med kaffe, saft og hjemmelaget havregrøt hadde jeg og Aich fått skrevet noen nye forslag til Eskil og sendte av gårde i håp om at en av dem var gode nok for å brukes til kampanjen.
Det hele ente med seks av tolv spotter som i april har vært på lufta i både P4 og P5. Altså våre første skrevne ord på radio.

Her er de vi sto for:

1. Svigermor – Gilde Kjøttpålegg
2. Streik – Gilde Kjøttpålegg
3. Lampe – Gilde Kjøttpålegg
4. Kompis – Gilde Kjøttpålegg
5. Hund – Gilde Kjøttpålegg
6. Gardiner – Gilde Kjøttpålegg

Her er resten av kampanjen:

7. Video – Gilde Kjøttpålegg
8. Slå opp – Gilde Kjøttpålegg
9. Lampe – Gilde Kjøttpålegg
10. Klesvask – Gilde Kjøttpålegg
11. Karakterbok – Gilde Kjøttpålegg
12. Høytalere – Gilde Kjøttpålegg

[Vis fremviser]

Involverte:

Konsept og ide er gjort av Bates Interaktiv.
Design og produksjonen er gjort av Hyper Interaktiv.

Bates Interaktiv:

Andreas Aichberger (AD)
Gunnar Frigaard (AD)
Jan Thomas Pettersen (Webprodusent)
Tina Jørgensen (Konsulent)
Jan Erik Rønning (Tekstfortatter)

Hyper Interaktiv:

Lars-Petter Windelstad Kjos (Rådgiver)
Ingeborg Justnes (Prosjektleder)
Marcus Kjeldsen (Design og 3D)
Henrik Moss Mathisen (Illustrasjon)
Terje Gran (Flashutvikling)
Johannes Gorset (Utvikling)

Postbanken

Monica Mathiessen (leder merkevaren Postbanken)
Bjørnar Bråthen (seniorkonsulent Marked)
Anne Wold (seniorkonsulent Marked, Nett og Mobil)
Lars Anners Dysthe (frontend utvikler, DnB NOR Bank ASA)

Etter å ha tatt oss en gratislunsj på IGM lokalene torsdag formiddag var konkurransen igang. Vi hadde flinke folk å konkurrere mot. Blant annet fra Suddenly Oslo, Hyper Island, Mixmaster og Netmaking.

Vi var temmelig spent på briefen da vi har meget liten kompetanse på programmering. Men all creds til arrangørene for å lage en spennende brief! Hvordan kan VG ta i bruk iPad som hovedplattform for å engasjere sine lesere?

Overtrøtt?

Det ble 5 morsomme timer med idé og konseptutvikling. Deretter 18 timer med presentasjonsjobbing. Hvordan skulle nå vi som ikke kunne lage en applikasjonsdummy gjøre for å presentere ideen? Valget landet på en presentasjonsvideo med en enkel animasjon for å forklare tankene våre. 8 timer jobb utover natta, mye Redbull og en god del Martin Skanke sketsjer fra Radioresepsjonen var stemningen upåklagelig god og overtrøtt.

[Vis fremviser]

Det ble dessverre ikke noe pallplassering for oss, men vi er fornøyd med innsatsen og har lært mye.
Gratulerer til Superted som vant konkurransen. Les om vinnerne på Inma.

Her kan dere se alle bidragene og her kan dere ta en titt på vårt bidrag.

Og her kan dere høre litt humor som fungerer når man er overtrøtt

Briefen vi fikk utlevert:

Develop, design, produce and present a video banner ad including creative
concepts and progressive material to support the following current
public sector campaigns…

Client: The Home Office
Campaign: Knife possession – It doesn’t have to happen
Objective: To reduce the number of 10-16 year olds carrying knives, by delivering a convincing relevant message that would make young people think twice before they picked one up.
Background: Too many young people have experienced the terrible effects of knife crime. The injuries and deaths don’t have to happen but the fact is, if you carry a knife, you are more likely to get stabbed yourself. Ads must direct audiences to a page on bebo.com (itdoesnthavetohappen.co.uk)

Man kan spørre seg selv om hvor effektivt en videobanner kan være mot et så massivt problem og med det målet å få færre til å bære med seg kniv. Men diskusjonen om hvorvidt holdningskampanjer fungerer tar vi en senere gang.

Målet med oppgaven var å fange oppmerksomhet, få målgruppen til å forstå budskapet og klikke seg videre til nettsiden. Men hvordan fanger man oppmerksomhet i nettannonsering og til en slik målgruppe? Vi fikk beskjed om at bevegelse og interaksjon er nøkkel til en vellykket bannerannonse. Vi måtte også velge idè ut i fra forutsetningen at vi skulle klare å produsere dette selv med kun litt kunnskap. Her er en kort presentasjon om våre individuelle videobannere som vi lagde:

Mokie sin reklame:

Det er ikke kniven som er farligst, men hånden som bruker den.

Denne reklamen lager en bro mellom det å være sint og det å ta i bruk en kniv. ”Don’t take your anger out with a knife” er budskapet som skal frem og da få nysgjerrigheten til å finne ut hva Itdoesnthavetohappen.co.uk handler om. Tanken er at det å se en sint hånd i bevegelse trigger til interaksjon med videobanneren. Om dette er en sannsynlig tanke diskuterer vi etterpå

(Banner åpnes i nytt vindu)

Aich sin reklame:

Det å gamble med kniv kan gi alvorlige konsekvenser.

Aich sin annonse tar i bruk en MPU banner og en skyskraperbanner, med målet om å skape en interaksjon mellom dem. Igjen skal det nevnes at dette måtte være selvprodusert så ideen kan hende ikke kommer så tydelig frem. Målet var å ha en modell som tilsynelatende viste frem klær i Skyskraperbanneren, men som da gav en overraskende budskap når kniven i den midtre banneren pekte mot modellen.

(Banner åpnes i nytt vindu)

Fungerer disse bannerne?

Vi gjorde tydeligvis ting etter boka ettersom vi begge fikk en A på dette, men etter å ha lært litt mer og sett litt mer ser vi flere svakheter ved denne fremgangsmåten. Både hvordan de teknisk er laget og hvordan de forventer interaksjonen fra målgruppen. La oss for eksempel ta Mokie sin annonse. En heftig bevegelse på en nettside kan i mer sannsynlig grad føre til irritasjon enn nysgjerrighet. I hvert fall med den korte looptiden denne annonsen har. I tillegg er det lite selvforklarende hvordan målgruppen skal engasjere seg i reklamen. Det er tydeligere i Aich sin annonse.

Aich sin annonse kan det diskuteres om konsekvensen blir dramatisert for langt, ved å vise en person i en bodybag. Fungerer det å spille på frykt og skremme for å endre atferd selv om resultatet av å bære kniv ofte ender dårlig?

Denne briefen ble også utført av byrået Saint London og kan sees her.

Rask refleksjon

Som all annen reklame konkurrerer bannerannonser seg imellom om oppmerksomhet og når det i tillegg er flere teorier om at bannerannonser ikke blir sett fører dette til ”se meg, se meg” kreativitet. Man lager mer bevegelse, mer glorete farger og heftigere headinger. Denne logikken er selvdestruktiv. En nettside hvor bannerne kjemper mot hverandre om oppmerksomhet kan bli så voldsomme at det ødelegger og irriterer forbrukerens opplevelse av nettsiden. Det er innholdet man besøker nettsiden for og tar alt annet for stor plass blir det færre besøkende og det vil igjen føre til mindre attraktivt reklameplassering.

Vi har selv irritert oss grenseløst over bannere som plutselig tar hele skjermen så fort musepekeren er innenfor en viss ramme.

Derimot tror vi at om reklamen sier noe som er relevant til forbrukeren i riktig tidspunkt, vekker nysgjerrighet på et tema man allerede interesserer seg for eller gir et tilbud på en vare man er på jakt etter trenger man ikke Hollywoodbannere. Det kan fint holde med en pen, rolig og velformulert bygdebanner.

Andre muligheter er å tenke merverdi for forbrukeren og gi de noe som forenkler hverdagen deres. Det kan for eksempel være bannere med:

• Integrert billettbestilling for kino, teater eller konserter
• Direkte kontakt med kundeservice
• Direkte bestillinger av abonnement, produkter og lignende
• Et gjennomført og morsomt spill som underholder

Så skal det også sies at en vellaget og vellykket bannerannonse betyr ingenting om ikke forbrukeren får umiddelbart ”betalt” for å klikke seg videre. Så til syvende og sist handler det om å tenke helhetlig opplevelse og ha et mål om å gi forbrukeren noe relevant og best av alt noe av merverdi.

Da takker vi for oppmerksomheten og ber deg føle deg fri til å kommentere artikkelen eller jobbene. Avslutningsvis gir vi deg…

…tre nettannonser som vi liker godt.

Den første er enkel og genial, den andre gir stor merverdi for forbrukeren og den tredje er morsom.

Flytoget: Link

Kitchen og Hyperinteraktiv

Strategi: Flytoget er kjent som en moderne og innovativ bedrift og vi ønsket derfor å lage en bannerløsning publikum aldri hadde sett før, men som likevel var relevant og rett på produkt. Løsningen ble å gjøre nettleserens scrollbar om til selve Flytoget.

Gjensidige: Link

McCann og Scandinavian Design Group

Strategi: Brukerne på finn.no har nyttefokus. Mye av annonseringen “rundt” prospektene oppleves som forstyrrende. Strategien ble derfor å forsøke å jobbe ut annonser som ble oppfattet som relevante for brukerne

Pringels: Link

En festlig bannerannonse som skaper merverdi på grunn av sin vittighet.

Kampanjen

Presentasjonsfilm

Resten av kampanjen

[Vis fremviser]

Strategi

Bakgrunn:

Ctrl+ Alt+ Shift er en britisk organisasjon som jobber for å aktivisere ungdom og samle deres lidenskap, kreativitet og stemmer til å øke kjennskap rundt global fattigdom. Ctrl+ Alt+ Shift jobber for å kreere et globalt samfunn av proaktive og ivrige pådrivere som søker forandring.

Situasjon:

Ctrl+ Alt+ Shift ønsker å radikalt forandre hvordan vi oppmuntrer en ny generasjon til å engasjere seg rundt de følgende temaene:

HIV+Stigma

Majoriteten av menneskene som lever i utviklingsland er fortsatt ikke klar over deres HIV status, og de som vet klarer ofte ikke å ta kontakt for behandling selv om det er gratis. For millioner av mennesker er det frykten for HIV som presser de til å tie og nekte om sykdommen. Denne stigmaen ødelegger for de som ønsker å hjelpe med tester og behandling.

Gender+Power+Poverty

Jenter og kvinner er mye mindre sannsynlighet for å bli utdannet enn gutter, større sannsynlighet for å oppleve underernæring, dårlig helse og de har ofte ikke makten til å selv velge hvem de vil gifte seg med. Det er en økende trend i det å misbruke kvinner, både seksuelt, fysisk og mentalt.

War+Peace

Menn blir ofte drept eller presset inn i kriger, 75-80% av verdens flyktninger er kvinner. Barn lider under ufrivillige familieseperasjoner, feilplassering og traumer fra krigen rundt dem, gutter spesielt. Vi er ikke naive idealister, vi forstår at konflikt er noe som er uunngåelig, men vi vil fortsette og jobbe mot en verden hvor konflikter kan bli løst konsktruktivt og ikke med bruk av vold.

Målgruppe:

16-24 åringer i Storbritannia.

Idéen:

La målgruppen få ta kontroll over mediene, forandre hvordan den ser ut og skifte budskapet til det de selv ønsker.

Ctrl+ the media

Alt+ the way it looks

Shift. it’s message

Kun ved hjelp av mobilen kan de skape sterke plakater som vises live på en digitalt skjerm eller snakke inn muntlige beskjeder som spilles av på radio. På nett kan man lage spotify spillelister dedikert til temane. Mobilen kan også brukes til å spre sitt budskap på sosiale medier og stemme på sitt favoritt budskap.

De tre som får mest stemmer på plakat-, radio- og spillelistekampanjen får være med Ctrl+ Alt+ Shift på en av deres hjelpeturer til utlandet og få oppleve det å gjøre en forandring.

Medier:

Mobil, digitalt board/event live over en helg, radio, web og musikk (spotify).

Gjennomføringen:

Vi starter kampanjen med å sende ut en sms til nåværende medlemmer av Ctrl+Alt+Shift. Denne smsen inneholder link til en nedlastbar bildepakke med forklaring om den kommende kampanjen. Dette for å ha noen beskjeder klare når vi går live med den digitale boarden, og for å skape en premiere følelse hos de som allerede er medlemmer.

Ctrl+Alt+Shift vil trenge å ha en moderator på både print og radio kampanjen, slik at beskjeder som er utenfor temaet og direkte krenkende blir luket vekk.

Temaene på den digitale boarden blir delt opp i tre dager. HIV+stigma på fredag, Gender+Powerty+Power på lørdag og War+Peace på søndag. Dette for å lettere kunne holde fokus på et tema om gangen.

Ønsket etterlatt inntrykk:

At Ctrl+ Alt+ Shift er en ukompromissløs organisasjon som virkelig mener det de sier om å engasjere ungdommer til å få sine stemmer hørt.

Vår prosess:

Det var jeg (Mokie) som jobbet ut dette kreative konseptet til min bachelor oppgave, men Aich har hele tiden vært en veldig god sparringspartner å ha. Nå har han også hjulpet til med å lage en filmpresentasjon av ideen.

Uten om det å jobbe ut en skriftlig oppgave om mobilreklame gjorde jeg mye research på Ctrl+ Alt+ Shift og målgruppen. Ble mye sosiale medier, amatørvideoer og magasinlesing for å sette seg inn i temaene og måten ungdommene uttrykker seg.

Du kan også lese bloggserien om mobilreklame på bloggen vår.

En spennende utfordring

Vi så raskt at dette ville bli en utfordring da vi forberedte oss. Hvordan gjøre retorikken forståelig og interessant? Vi gjorde grundige forberedelser og fikk oss begge lånekort på Deichmanske bibliotek, kjøpte et månedsabonnement på coloribus.com og surfet mange timer gjennom Adsoftheworld for å finne retoriske eksempler i reklame. Til slutt satt vi igjen med en Keynote presentasjon med 190 slides fulle av teori, reklameeksempler og oppgaver som skulle dekke to dager. Noe av det vi gikk igjennom var retorikkens historie, grunnelementene som retorikken har lært oss, samt logos, ethos og phatos. Stor takk til Steve Balmer i Microsoft, som hjalp oss å belyse phatos og viktigheten av å inkludere alle de tre overbevisningsformene og ikke bare en.



Videre var vi i gang med de retoriske figurene, 14 for å være eksakt. Vi kan konkludere med at virkemidlet Epizeuxis har det tøff, tøff, tøffeste navnet og at starwars Yoda er dyktig på bruken av Anadiplosis. Etter å ha besøkt fire NKF skoler er vi imponert over studenter som engasjerte seg, lagde ideer på kommando og skisset strekmenn til den store gullmedalje. Derimot var ikke Aich & Mokie noe flinke til å huske å ta bilder, derfor er det kun Trondheim- og Stavangergjengen som er representert her. Vi hilser til dere alle og håper at Oslo- og Bergengjengen tilgir oss for ikke å gi de internettfame på bloggen vår. Dere var definitivt fotogene, bare ikke fotografert.

[Vis fremviser]

Enjoy noen av reklamene vi viste på foredragene:

Artikkelen fortsetter under filmene

Virkemiddel: Metafor



Virkemiddel: Hyperbole (Overdrivelse)





Virkemiddel: Paradoks



Virkemiddel: Besjeling

Kreativitet

Dag to av foredraget fokuserte vi på kreativitet og hvordan skape ideer. James Webb Young, Bill Bernbach, Paul Arden og Edward de Bono var godt representert med deres teorier og kunnskap. Noen egne tanker fra Aich & Mokie var også integrert i undervisningen. En takk til M&C Saatchi i London som lærte oss en kreativ lek som slo ann i samtlige klasser. Kreativitet er morsomt, hardt arbeid og det handler om å tørre å gjøre noen feil!

”Let’s start on the right foot, by making som wrong decisions.”
Paul Arden



Vi er veldig fornøyd med vår Norgesturné og har kost oss glugg i hjel som foredragsholdere, hotellnomader og Norwegian kunder. Og btw, om du er en av de som trodde at byens søppelkasser har et universalt design, så har de altså ikke det.

Personlig

Du kan vel si deg enig i at mobilen har blitt en personlig eiendel. Du har kanskje selv kjent et stikk av panikk om mobilen er gjenglemt? Mobiltelefonen har økt folks behov for å være tilgjengelig og å ha muligheten til å kontakte andre mennesker. I en undersøkelse gjort om ungdom og mobilbruk svarte de fleste at de følte seg ensom om dagen hadde gått uten at en eneste sms hadde tikket inn. Den har blitt en trøst, en venn og en redning.

“They can’t face going through the day without their phone. And you often see people clutching and holding their mobiles in times of crisis now,” Jane Vincent says, noting that she observed this in newspaper and television images after the July bombings in London. (Lillington, 2005)

Mobilen blir også mer personlig og intim siden vi nå lagrer personlige bilder, notater, musikk og kontaktinformasjon på den. Den har blitt synkronisert med våre liv og livet er ”over” om den blir stjålet eller ødelagt, i hvert fall til man har fått kjøpt seg ny.

Kun ut ifra dette vil jeg påstå at markedsførere må være ytterst forsiktige når man lager reklame for mobil. Er det naturlig at forbrukere ønsker å høre om ditt produkt/tjeneste? Vil forbrukeren innlemme merkevaren i sitt personlige liv? Om ikke, er det ikke mange feilgrep som skal til for at kommunikasjonen blir oppfattet påtrengende og irriterende på et så personlig medium. Et klassisk og ferskt eksempel er Kappahls sms kampanje. Les mer på Kampanje.com. Mobilreklame, samme hvor kreativ den er, kan ikke invadere eller forstyrre mottakeren. Det vil kun føre til at mobilreklame generelt blir stigmatisert og mottakeren vil frastøte seg merkevaren fremfor å bygge en relasjon med den.

Massive acceptance of mobile media is a strong prerequisite for mobile advertising scale. Mobile advertising can’t degrade, invade or interrupt the user experience or it will halt the adoption of the media. (Sharma 2008. p.99)

Lifecasting og mikroblogging.

Mange bruker mobilen sin til å Twittre eller blogge. Twitter er såkalt mikroblogging og har vokst veldig i popularitet den siste tiden. Lifecasting er hvor man blogger direkte fra mobiltelefonen med både tekst, video eller bilder. Det som er interessant å legge merke til er at mobilen brukes til å dele personlige tanker og opplevelser og dette kan de gjøre det øyeblikket de ønsker å gjøre det. Folk har tydeligvis ikke så mye skrupler med å dele personlig informasjon for det har nå også blitt populært å ”geotagge” seg selv slik at mobilen lagrer GPS posisjonen din og legger den ut på nettet hver gang man lifecaster.

Entertainment content isn’t the only thing that flows across multiple media platforms. Our lives, relationships, memories, fantasies, desires also flow across media channels. (Jenkins, 2006)

Vi har ikke lyst til å bli forstyrret eller påtrengt kommunikasjon, men vi er altså villige til å forstyrre andre og dele personlige tanker til millioner av mennesker. Her er det muligheter for mye gratis PR om et merke klarer å lage engasjerende kommunikasjon som mottakeren finner så interessant at det spres via twitter og blogging. Så jeg mener at det er viktig å tenke på at det ikke kun handler om å nå eieren av mobiltelefonen, men engasjere eieren til å spre budskapet.

Åpen for kommunikasjon

AKQA som jeg skrev om i forrige innlegg har jobbet ut strategier på dette området. For det første kjøper de aldri mobilnummer ut i fra en database, de bruker kun nummer til forbrukere som har registrert seg og sagt seg villig til å få informasjon. De tok altså ikke kontakt med mobilbrukeren med mindre personen allerede hadde en relasjon til merket eller at brukeren selv engasjerte seg for å få mer informasjon.

‘Interrupting people’s private life is not successful. If they are already online with their mobile, they are more open to response to advertising than if they are receiving an unsolicited text message.’ Stewart Kendall, AKQA.

AKQA var veldig klare og tydelige på at alt de gjør av kommunikasjon på mobil skal være relevant til målgruppen. Relevanse er den viktigste nøkkelen til suksess i mobilreklame sa Stewart Kendall.

Vi som forbrukere er ikke interessert i å lære om et merke via mobiltelefonen. Vi er mer interessert i å ha en opplevelse med merkevaren, enten i form av et spill eller noe som gir oss nytteverdi. Dette kan være når vi kjeder oss på bussen, sitter på venteværelser, skal ut på byen og trenger tips osv. Det handler om å forstå målgruppens behov og hvordan de benytter seg av mobilen sin.

Muligheter om man tenker litt annerledes

Forestill deg om du som merkevare klarer å være relevant og gir brukeren en positiv opplevelse av ditt merke, og 10% av de som opplevde kommunikasjonen twittrer eller lifecaster dette videre. En anbefaling, link eller blogg fra en du kjenner har mye større innvirkningskraft enn reklame og kommunikasjon fra et kommersielt merke. Ergo må man glemme massekommunikasjonstankegangen. Det handler ikke om å fortelle at jeg har et bra produkt som er bra for deg – det handler om å bry seg om hva den enkelte personen kan ha behov for, møte det behovet og deretter legge til rette for at hvert enkelt individ du snakker med er kanalen for videre spredning.

Dette gjelder alle sosiale medier og mobilen er og bør behandles som et personlig sosialt medium, med trykk på personlig.

Apple har klart å tenke annerledes og takket være iPhone har det nå vokst frem et marked med mobilapplikasjoner. Nå har det blitt populært for merkevarer å lage en eller annen form for applikasjon for å reklamere for sitt produkt, men her er det igjen viktig å forstå forbrukeren. De applikasjonene som har hatt suksess er de som gir stor nytteverdi til brukeren (f.eks Smirnoff sin drink tipser) eller bli underholdt av en morsomt spill (f.eks Audi sitt bilspill). Opplevelsen er viktig, for det er den som knyttes opp mot merkevaren som sponser eller har laget applikasjonene.

Smirnoffs pocket bartender:
Laget for mange forskjellige mobiler

Audi A4 driving challenge:
iPhone applikasjon

Case Study – World Worst War.

Det er flere kampanjer som har benyttet seg av mobilens sosiale og personlige egenskaper. Ikke overraskende er flere av de mest vellykkede gjort i Asia.

Hakuhodo, Japans nest største reklamebyrå produserte en mobil kampanje for lanseringen av Tahato hot snacks med de sjarmerende navnene: ‘Tyrant Habanero’s Burning hell hot’ og ‘Satan Jorquia’s Bazooka deadly hot’. Målgruppen var tenåringer i Japan som antagelig er den gruppen ungdommer i verden som er mest teknologisk oppdatert.

De kreerte en MMOG (massive online multiplayer game) kalt ’Worlds Worst War’ som man kun kunne spille gjennom mobiltelefonen. Krigen var mellom Tyrant Habanero og Satan Jorquia. Begge armeene rekrutterte soldater gjennom pakningsdesignet på potegullet, en såkalt 2d barcode som tenåringene kunne skanne med mobilen og bli med i en av armeene. 83% av alle japanske ungdommer bruker og er kjent med 2d barcodes så spredningen er det ikke noe problem med.

Når man da ble med i krigen ble spilleren oppfordret til å rekruttere venner ettersom de steg i rangeringene når venner ble med på grunn av deres rekruttering. De økte også i rang om vennene igjen inviterte andre venner. Spillet var bygd på en sosial pyramide strategi og ble derfor ekstremt viral. Armeene hadde 31 krigsmarker å vinne og de hadde interessante navn som for eksempel ’Sweet Sucker Execution Hall’ og ’the City of Anal torture’.

Spillet resulterte i 100.000 sidevisninger hver dag og over 10.000 deltagere. Noen møttes til og med på sosiale nettstedet for å diskutere taktikk og planlegge strategien. Denne kampanjen vant Yellow Pencil på D&AD 2008.

En av grunnene til at dette ble en suksess er som de selv påpeker, at spillet var ekte. Ungdommene kjempet mot hverandre og de kunne lage allianser og jobbe sammen for å vinne over motstanderne. Det er et tydelig sosial aspekt ved dette spillet som Tahato hot snacks har store fordeler av å være skaperen av. Ungdommene fikk en daglig erfaring med merkevaren og de utviklet også en lojal relasjon med deres valg av smak, nemlig den armeen de kjempet for. Dette er noe som andre medier ikke kan klare å skape.

Konklusjon

Mobilen er fortsatt et ungt medium og vi i reklamebransjen er fortsatt i et prøve og feile stadium hvor vi lærer nye ting om hva som fungerer eller ikke og utvikler nye fremgangsmåter hver uke. Det er definitivt behov for egne spesialiserte reklamebyråer for mobil eller egne avdelinger i store reklamebyråer. Mobilen er ikke et medium hvor du bare kan overføre annonsen, internettsiden eller reklamefilmen og voilá, et nytt medium i kommunikasjonsmiksen. Du kan nesten si at mobilen har sin egen kommunikasjonsmiks med alle de egenskapene og mulighetene som den har og den må behandles som noe helt nytt og helt eget.

Jeg mener også at teknologisk innsikt og strategisk planlegging er nøkkelfaktorer når man utvikler mobilkampanjer. Mobilen åpner for en mer integrert samarbeid mellom strateger, teknikere og kreatører. Når et kreativt team jobber med mobilreklame er de nødt til å forstå mulighetene (den teknologiske kunnskapen) og hvordan forbrukerne bruker mobilene sine (den strategiske kunnskapen) for å kunne utvikle og kreere en proposisjon som fungerer.

Igjennom min studie om mobilreklame er det noen nøkkelfaktorer for suksess som har dukket opp gang etter gang. Nemlig at relevans til målgruppen og at målgruppen er nødt til å få noe utbytte av kommunikasjonen. Reklamen må være på deres premisser for å kunne bli innlemmet i deres personlige liv (mobilen), og om man blir innlemmet og klarer å holde relasjonen ved like har du mest sannsynlig anskaffet deg en mye mer lojal forbruker enn det du får gjennom reklame i tradisjonelle medier.

Byråer må tørre å satse, gjøre feil og lære av det og ikke minst behandle mobilen med helt nye øyne. De som starter nå, kan bli premissleverandører i fremtiden da avanserte mobilreklamer er normen.

Min kreative mobilkampanje

Om kort tid kommer det jeg leverte som mitt kreative prosjekt på forsiden her på aichogmokie.no. Kunde: Ctrl+ Alt+ Shift og hovedmediumet er selvsagt mobil. Jeg og Aich har sammen utviklet den littegranne og er snart klar til å poste den.

Da er kampanjen ute! Se den her

Teknisk vidunder?

Som skrevet i del 1 er jeg imponert over mobiltelefonens evne til å konvergere mange medier i en liten boks. Her er en fin liten liste over mobilens unike og geniale egenskaper med tanke på reklame:

• Den har et veldig bredt brukergrensesnitt (tekst, video, stemme, audio, bredbånd osv.)
• Den er ekstremt personlig (mer om dette i neste innlegg)
• Den gir brukeren en høy interaktivitet (mer om dette i neste innlegg)
• Den er alltid på
• Den har innebygd betalingssystem
• Milliarder av mennesker eier en
• Incredible targeting capabilities

(IAB, 2008)

Både det personlige og interaktive er såpass viktig elementer at jeg vil dedikere mitt tredje innlegg til det. Men la oss ta disse andre fordelene. Mobilen er alltid på og det gjør at brukere har mulighet til å motta eller være interaktiv med reklame når som helst. Om de ønsker å få reklame til enhver tid er jo en annen ting, men er kommunikasjonen gjort riktig så kan man skape et ønske om å bli kontaktet. Mobilbrukere kan også kjøpe produktet det øyeblikket de er eksponert for reklamen takket være det innebygde betalingssystemet som belaster mobilregningen i stedet for kredittkortet. Reklame har jo som mål å være salgsutløsende og her tar man vekk mellomleddet ”gå online, taste inn kortnummer”. I tillegg til dette er det vilt mange mobiler i bruk.

‘With over 3 billion mobile subscribers world wide, no other consumer device comes even close to covering the sheer numbers of humanity.’ (Sharma, 2008)

Med alle disse attributtene i tillegg til en ekstrem treffsikkerhet på målgruppen hvor en markedsfører kan få tilgang til en rik brukerdatabase og bruke denne informasjonen til å kommunisere relevant og direkte til kundene sine burde dette være et drømmescenario for alle markedsførere. Men allikevel har ting tatt veldig lang tid med mobil, og fortsatt er det mange som ikke tør å bruke mobil for det den er verdt. En av grunnene til dette er de teknologiske utfrodringene mobilen bringer med seg.

Teknisk mareritt?

Tenk deg å måtte lage en kampanje som skal kunne fungere og passe inn i hundrevis av forskjellige formater, med titalls ulike operativsystemer og mange varierte brukergrensesnitt. Mobiltelefonene har ikke utviklet noen felles plattform slik at det er enkelt å produsere universalt innhold. Så det å lage en mobilkampanje som skal dekke mange hundre tusen mennesker som har hundrevis av forskjellige mobiltelefoner er veldig kostbart og tidkrevende.



Kan jo også nevne mobilens tekniske muligheter:

• Stemme/Ringe
• Short Message Service (SMS)
• Multimedia Message Service (MMS)
• Internet (WAP, GPRS, 3G)
• Skjermbeskytter
• Blåtann
• Video
• GPS
• Trådløst internett
• Applikasjoner
• Spill
• Barcodes
• Audio/Podcast streaming

Du kan jo tenke deg hvor vanskelig det er om du vil ha en MMS kampanje for et nedlastbart mobilspill for Adidas som skal fungere på mobiltelefonene til for eksempel sportsinteresserte ungdommer mellom 18 og 28 og som bor i Sør-Norge. Det er en stor, om ikke umulig utfordring, og ikke bare fordi de er sørlendinger.

Lær av AKQA Mobile

I mitt arbeid med bachelor oppgaven dro jeg til det digitale reklamebyrået AKQA i London. Der hadde jeg en fascinerende prat med Stewart Kendall, planner i AKQA Mobile. Anbefaler på det sterkeste å ta en titt på deres nettside www.akqa.com og se kampanjene som de har laget.

Stewart Kendall fortalte meg at i mobilreklame handler det om å velge mellom ”reach vs. richness”. Sagt enkelt må du velge mellom å nå mange med enkel teknologi, eller imponere noen få med heftig teknologi.

‘The core thing that we need to do as an agency or as a Mobile team is to balance reach and richness. That comes from the understanding of how people use their phone. Are they watching videos, downloading music, sharing content and how do we translate that to our brand requirements or proposition?’ (Stewert Kendal, AKQA)

Se denne forklarende grafen fra AKQA:



Synes dette er en genial måte å fremstille mobilens muligheter som reklamemedium. Kunden vil veldig kjapt forstå at det handler om hvor mange du ønsker å nå og hvilke typer mennesker du ønsker å nå. For det går ikke alltid hånd i hånd når det kommer til mobil. AKQA Mobile har anerkjent de teknologiske utfordringene til mobil og i stedet for å legge mobil på is inntil det er lettere å jobbe med har de jobbet seg frem til en strategisk god tilnærming til mediet. De startet en egen mobilavdeling og satte noen dedikerte personer til å utvikle spesialkompetanse på mobil og bruker det nå aktivt og effektivt i kampanjene sine. Ved å starte tidlig og ta mobilen ved antenna har de nå et forsprang av erfaring og innsikt i det mediet som vokser mest i verden. Det blir det gode penger av!

De har også forstått det personlige aspektet ved mobilen, og mer visdom fra AKQA kommer i neste innlegg. Nå er det på tide å vise til en teknisk briljant reklamekampanje laget av nettopp AKQA Mobile.

Case Study – Nike photo ID

Gjennom min research om mobilreklame er det Nike som har vært en av hovedannonsørene for å utvikle mobilreklame. Cudos til Nike for å ha et ønske om å være litt forran!



Kampanjen er Nike Photo ID og var en stor teknologisk utfordring, men er aldeles elegant gjennomført. Vanlige mobilbrukere kunne ta et bilde av en eller annen interessant bakgrunn/fargekombinasjon som de likte, sende bildet til Nike og få tilbake et bilde og bestillingskode til et skopar med to av de fargene fra bildet. Ergo kunne folk bestille unike sko basert på noe så enkelt som et MMS bilde.
Ikke vet jeg hvor mange sko som faktisk ble bestilt gjennom denne tjeneste, men det er faktisk ikke så viktig. Selve ideen og det at den engasjerer og imponerer skapte så mye PR at blogger rundt omkring i hele verden skrev om kampanjen. Dette førte til økt besøk på nettsiden hvor du også kunne bestille spesialfargede sko. Ta en titt på nettsiden.

Jeg besøkte konseptbutikken til Nike på Picadilly Circus i London. Jeg var målløs og kraftig imponert over hele konseptet med å lage dine egne sko. Utrolig profesjonelt utført og du blir rett og slett veldig positiv til Nike som bryr seg så mye om dine personlige ønsker at du kan få det nøyaktig som du vil.


Å trykke på bildet fører deg til en blogg med mer info om Nike Photo ID

Så da gjenstår det vel bare å si Just do it! og les del 3 av min bloggserie

Anbefalt tittestoff:
Mobilkampanjer gjort av Nike:

• Hyperfactory kampanjen i forrige blogginnlegg
• Nike Bootcamp kampanjen

Littebittegrann historie

Short Message Service (SMS) ble lansert for første gang i Storbritannia i 1995. Det tok ikke ordentlig av før 1998 da nettleverandørene åpnet opp for at brukerne kunne sende meldinger til brukere av andre nettleverandører. Innen desember 2002 ble en milliard globale tekstmeldinger sendt.
Den første røffe markedsføringen på mobil kom i 1998 i form av piksellogoer fra nettleverandørene, men det var først da Jippii gruppen i Finland utviklet ringetoner at markedsføringen på og om nedlasting av mobilinnhold startet. I dag er det estimert at inntekter fra musikk og ringetoner på mobil vil overstige 32 milliarder dollar i 2010. Jeg for min del klarer bare ikke å takke forløperen til Crazy Frog for at vi i dag har et nytt reklamemedium.

Sent 90 tallet og tidlig millennium begynte mobilen å bli flittig angrepet av telefonselgere og massive sms kampanjer, i tillegg til dette drev Jamba! og andre ringetonefirmaer så aggressiv markedsføring om nedlasting av mobilinnhold at British Advertising Standards Authority så seg nødt til å forby visning av slik reklame før klokken 21:00. Dette var mest for å unngå at disse firmaene kunne reklamere til ungdommer.

Det har vært en del missbruk og lite innsikt i hvordan bruke mobil som reklamekanal og derfor er mobilreklame noe som veldig mange forbrukere allerede har fått et negativt forhold til. Hovedgrunnen til dette har vært en manglende forståelse og erkjennelse av at mobilen er et ekstremt personlig medium. Det er den ultimate 1 til 1 kommunikasjonen, og det må bli behandlet annerledes enn massekommunikasjon. I et senere innlegg skal jeg skrive om det personlige og relasjonsbyggende aspektet ved mobiltelefonen.



Littebittegranne mer kommunikasjonsmiks
I dag er det mange flere medieplattformer og reklamemuligheter enn noen gang før. Det er ikke altfor mange år siden at Internett, mobiltelefonen, sosiale medier og interaktiv TV joinet kommunikasjonsmiksen radio, TV, print og utendørs som har regjert i flere årtier. Det har eksistert en type samarbeid mellom disse kanalene. En kampanje har strukket seg over mange kanaler, men mottakeren har som regel blitt eksponert for reklamen på forskjellige steder og med forskjellige uttrykk. Internett er det første mediet som begynte å samle disse sammen til et samlingspunkt hvorav alle andre kanaler sendte forbrukeren til et felles nettsted.

Mobiltelefonen derimot er veldig dyktig til å konvergere flere medier inn i en liten digital boks. Med mobilen kan du lese om produktet, se video, høre på radio, laste ned programvare, kjøpe produktet, ringe til en venn og dele det du har funnet. Og alt dette kan du gjøre hvor enn du befinner deg.

‘The mobile phone is the media equivalent to a swiss army knife for the twenty first century’
(Internet Advertising Bureau, 2008)

Men først og fremst har mobilen gjort andre tradisjonelle medier interaktive. Det tok ikke lang tid før reklamen ba deg om å tekste inn en kode for å være med i trekningen på en TV eller en sykkel. Mobilen gjorde det mulig for folk å svare direkte på annonser, utendørsreklame, radio og tv spotter. Etter hvert kunne folk ta bilde av eller laste ned rabattkuponger fra avisannonser, få tips om tilbud fra en butikk via blåtann og surfe trådløst på nett inne i en matbutikk for så å få oppskriftstips opp på skjermen. Mobilen åpnet opp for et mye mer interaktivt forhold mellom forbruker og produkt som ingen medier noen gang tidligere har greid å få til.

Det har aldri tidligere vært noe bevis for at nye medier tar over for gamle medier. Kino drepte ikke Teateret og TV drepte ikke radio, men i stedet måtte de modifisere og lære seg måter å fungere sammen. Det samme tror jeg er med mobil. Den vil ikke ta over for de tradisjonelle mediene, men den har mulighet til å forsterke de.

Neste blogginnlegg vil handle om de tekniske utfordringene, og de mange mulighetene mobilen bringer med seg. Inntil da kan du jo kose deg med å se en video av hva som er mulig med mobil:



Nå kan du lese del 2!

Anbefalt lesestoff

SHARMA, C., HERSZOG, J. and V. MELFI. 2008. Mobile advertising: Supercharge your brand in the exploding wireless market. United States of America: Wiley
IAB, 2008. Mobile Advertising: The emerging UK market. [pdf] Tilgjengelig på: http://www.iabuk.net/en/1/mobileadvertising.html

Kampanjen

Ved hjelp av pressemeldinger, annonse i studentavis og trikkeannonser vil vi kommunisere at blodgivning teller positivt på CV’en. Bruker diverse tekstuelle virkemidler for å få budskapet ut.
Klikk på ikon for å lese pressemelding:

[Vis fremviser]

Strategi

Bakgrunn:

Norge har 53 blodbanker som tapper blod. Blodbanken i Oslo er landets største Blodbank og er en del av Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Ullevål universitetssykehus. Blodbanken i Oslo har 16.500 aktive blodgivere i sitt blodgiverkorps (2005). Det finnes ingen erstatning for blod, blod kan ikke fremstilles kunstig, blod må gis. Pasientene og helsevesenet er helt avhengig av blodgivernes frivillige innsats. Siden blod har begrenset holdbarhet er det et konstant behov for nye forsyninger. Som blodgiver gjør man en viktig samfunnsinnsats.

Situasjon:

Blodbanken har av ulike årsaker et frafall av aktive blodgivere på 10 prosent hvert år. I løpet av sju år er det så mye utskiftninger av givere at hele blodgiverkorpset er byttet ut med et nytt korps. Kunnskapen om det å gi blod er også for liten når det kommer til målgruppen vår. Dette prøver vi å gjøre noe med. Målet er å lage en bærende kampanje som skal rekruttere nye studentgivere.

Målgruppe:

Studenter bosatt i Oslo området med fokus på universitetet, høgskolen og fagskoler.
Vi vil også med vår kampanje treffe kommende studenter og de som har gått ut og er i en jobbsøkerprosess.

Innsikt:

Hvordan få studenter til å gi blod? Det å gi blod er og blir et ”tiltak”. Det bryter med rutine og kan oppfattes som ubehagelig. Man kan selv kjenne seg igjen i hvor vanskelig det er å komme seg til tannlegen, og da er det faktisk dine egne tenner som gjelder. Det å gi blod krever planlegging, og dette for noe man ikke får noe igjen for. I hvert fall ingenting av betydning for en student.

Idéen

Vi vil få det på agendaen til studenter at det å bli blodgiver setter deg i bedre lys i en jobbsøker sammenheng. Dette har vi også fått bekreftet gjennom intervjuer med vikarbyråer og oppdragsgivere. Er det noe studenter bryr seg om så er det jo CV`en. I en søkeprosess med hard konkurranse kan faktisk dette bety mye.

Ønsket etterlatt inntrykk:

Jeg vil engasjere meg som blodgiver. Det bedrer ikke bare på min samvittighet, men vil også bidra til å bedre CV’en min.